Ulike varmekilder for varmepumpe

Varmpumpen kan få energien sin fra flere ulike kilder. Under har vi samlet mer informasjon om disse, samt fordeler og ulemper ved de respektive kildene.

Jordvarme

Jordvarmepumpe utnytter den lagrede solenergien i jorda ved at en slange på 150 – 400 meters lengde graves ned i jorda. Ca 1 meter ned i jorda er temperaturen stabil på ca 4°C og dette er svært gunstig for å utnytte energien året rundt. Solenergien varmer altså opp vannet i slangen som igjen vil fordele varmen inn til boligen via et vannbårent fordelingssystem som føres inn i huset. En jodvarmepumpe krever et relativt stort område for nedgraving av rør. For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200 til 400 meter slange og 200 til 600 m2 areal.

Fordeler med jordvarme

De egner seg godt for gårdsbruk og hytter som ofte har store tilgjengelige arealer å legge rørslynger i
Dersom en tomt likevel skal fylles eller graves opp, kan man få lagt rørslyngen uten de store kostnadene
De er følsomme med hensyn til dimensjonering av rørslyngen. Ved underdimensjonering kan jorda fryse og det fører til lavere og i verste fall permafrost i bakken
Fuktig jord gir større energimengde enn tørr jord

Ulemper med jordvarme

Planteveksten om våren kan bli noe forsinket
De krever et relativt stort område for nedgraving av rør
De er følsomme med hensyn til dimensjonering av rørslyngen. Ved underdimensjonering kan jorda fryse og det fører til lavere og i verste fall permafrost i bakken
Gjentatt frysing og tining av jorda vil kunne gi luftlommer mellom jorda og rørslyngen som kan føre til redusert varmeytelse

Bergvarme

Bergvarmepumper henter varmen fra grunnfjellet omkring boligen ved hjelp av et vannbårent fordelingssystem. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. I kystområdene i sør holder fjellet ca 7 °C og på Finnmarksvidda holder fjellet ca 2 °C hele året. Hvor dypt borehullet må være og om det trengs flere borehull avhenger av energibehovet, men normalt vil hullet være mellom 80-200 meter.

Fordeler med bergvarmepumper

Anlegget tar liten plass utendørs
Systemet har høy driftssikkerhet og lang levetid
De kan utformes til å levere aircondition om sommeren nesten uten kostnad. Frostvæsken sirkuleres da til en egen viftekonvektor i boligen
En bergvarmepumpe kan erstatte en fyrkjel
Jo mer grunnvann det er i berggrunnen, jo større varmemengde kan bergvarmepumpen hente ut

Ulemper med bergvarmepumper

Kostnadene for installasjon ned til fast fjell kan være relativt høye i områder med stor overdekning av jord, løsmasser eller leire
De krever korrekt brønndimensjonering og brønnutforming. Ved tørre brønner med lite eller ingen grunnvannstilsig eller ved boring av for grunne brønner i forhold til dimensjonerende varmeuttak, vil varmeytelsen og varmefaktoren avta

Sjøvarme

Sjøvannsvarmepumper henter varme fra sjøvann. Sjøvann er en varmekilde vi har god tilgang til i store deler av landet og 60-100 meter under overflaten holder vannet jevn temperatur året rundt. I tillegg leder sjøvann varme godt. Ved hjelp av et vannbårent fordelingssystem føres varmen inn i boligen. Det er viktig at slangen graves så langt ned i sjøbunnen at den ikke ødelegges av eventuell nedising eller ankring.

Ferskvann kan fint brukes som varmekilde. Elvevann derimot er mer problematisk ettersom slangene utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med flom. Avstanden fra boligen til vannet bør ikke være over 100 meter. Hvis avstanden er lengre vil kostnader og varmetap øke.

Fordeler med sjøvannsvarmepumpe

Når forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn både jord- og bergvarmepumpe
Det er nesten ubegrenset tilgang på varmekilden (sjøvann)
Sjøvannsvarmepumper innebærer en mer kostbar investering enn for eksempel luft/luft varmepumper, men innebærer ofte en bedre totaløkonomi ettersom ytelsen til varmepumpa øker betraktelig

Ulemper med sjøvannsvarmepumpe

Eventuell groing og frysing på kollektorslangen (den slangen som legges i sjøen og "henter" varmen) vil redusere varmepumpens varmeytelse. Hvis det legger seg is på slangen skyldes det i de fleste tilfeller at kollektorslangen er underdimensjonert, dvs. at varmeuttaket er for høyt i forhold til rørlengden og temperaturen på sjøvannet
Kollektorslangen må legges slik at den ikke kommer i konflikt med ankringsplasser
Det bør normalt ikke være mer enn 100 meter fra boligen til vannkilden
Hvis det skulle skje noe med pumpa er det dyrt å sende dykkere

Grunnvarme

En grunnvannsvarmepumpe pumper grunnvann opp til en varmeveksler som henter ut varmen.

For at dette systemet skal fungere må grunnvannet være av tilstrekkelig størrelse. Varmepumpen senker vanntemperaturen med for eksempel 3°C før grunnvannet slippes ut igjen. Varmevekslingen skjer i varmepumpen og det trengs ingen slanger med frostsikker væske. Grunnvannsvarmepumpe forutsetter store mengder grunnvann uten for stort innhold av metallforbindelser og forurensing. Dessuten bør ikke slike løsninger tillates overalt av hensyn til grunnvannet.

Antatt besparelse pr år er ca 70 % av oppvarmingsbehovet og levetiden til en grunnvannsvarmepumpe er ca 15 – 20 år. En grunnvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig.

Fordeler med grunnvannsvarmepumpe

Et stabilt system med gode muligheter for innsparing

Ulemper med grunnvannsvarmepumpe

Høy investering

Varmepumpens varmekilder